Hvor mange Lumen trenger man? En guide til valg av rett lyspære

Hvor mange lumen trenger man? Spekteret av lyspærer er stort og kan være vanskelig å navigere seg frem i. Det første du må tenke på, er hva slags uttrykk du ønsker. Her er valgmulighetene mange, alt fra klassiske pærer med fast lys i forskjellige fargetoner, til de mer moderne, flerfargede lyspærene.

Denne teksten gir en enkel forklaring på de viktigste begrepene, slik at du lettere kan velge den lyspæren som passer best for deg. 

PS. Du finner mer om hva Lumen er lengre nede på siden.

Det viktigste du bør se etter for å velge rett lyspære er :

• Sokkel
• Dimming 
• Lysfarge – Kelvin 
• Fargegjengivelse – Ra 
• Lysmengde – Lumen
• Forventet levetid – timer

Hvordan velge riktig lyspære?

Kort om sokkel – fatning 

Alle lyspærer og pærefatninger har en tilhørende kode bestående av tall og bokstaver. Når du skal kjøpe en ny lyspære er det alltid lurt å kikke på pæren du skal erstatte den med. Pass på at du velger rett størrelse til fatning (ofte betegnet som stor eller liten sokkel).

De første bokstavene i koden handler om fatningen eller holderen til lyspæren. De vanligste er E27 og E14 som begge er skrupærer, eller varianter som G9 og GU10 med pinner. B22 er mer sjelden, og er en bajonettpære som brukes til engelskproduserte lamper. 

Sokkelen er viktig, da du må velge rett for at pæren skal kunne passe inn. E27-sokkelen brukes ofte på pærer med form som tradisjonelle glødelamper på 25, 40 eller 60W. E14 er mindre, og brukes mye til pærer med form som mignon. GU10 er vanlig til downlights i rom som kjøkken eller bad, men denne brukes også utendørs. G9 brukes gjerne i mindre dekorative lamper. 

Se vårt utvalg av lyspærer/lyskilder her.

La oss lese dette lysrøret. Det første tallet, altså 8, beskriver lysets Ra. Vi kommer tilbake til Ra litt senere i teksten, men enkelt forklart handler det om lysets fargegjengivelse. 27 står for Kelvin, og betyr at lyset har en fargetemperatur på 2700 K. Lysrør kommer enten som T5 eller T8. Her handler tallet om diameteren på fatningen – eller avstanden mellom pinnene. Tallene er oppgitt i millimeter.

Dimming

Mange har, eller ønsker muligheten for lysdemping med en dimmer. Den nye LED-teknologien gjør dette noe mer utfordrende enn det har vært på halogenpærer. 
Det er viktig å forsikre seg om at LED-pæren er dimbar. Om man forsøker å dimme en LED-pære som ikke er tilpasset det – vil den kunne ødelegge dimmeren. Eldre dimmere vil ofte kunne dimme LED et stykke ned, og man kan oppleve noe “during”. Dette er normalt. Om det flimrer eller blinker, bør man bytte pære eller dimmer. Det er et tegn på at de ikke passer sammen. 

Nye dimmere som er beregnet for LED, har ofte en justeringsskrue der man kan stille minimumsnivå. Det er lurt å huske på at det er mange kvaliteter ute i markedet, og at de kjente merkene ikke nødvendigvis alltid er best på alle områder. De store fabrikantene har alltid flere serier der det skilles på levetid, lyskvalitet og egenskaper for dimming. Her er det viktig å tenke over hva du som forbruker er ute etter. 

Viktige huskeregler for dimming

• Sørg for at pæren er dimbar
• Om lyset blinker eller flimrer er det er tegn på at pære eller dimmer ikke passer sammen og bør byttes
• Litt during er normalt
• Noen dimmere har en justeringsskrue der du kan stille minimumsnivå

Hva slags lys gir pæren?

 Det kan være vanskelig å skjønne hva slags lys pæren du kjøper vil gi. For å hjelpe oss med dette, kommer noen lyspærer med en tresifret kode som beskriver lyset. 

La oss f.eks. lese en lyspære med koden 927. 9-tallet betyr at pæren har en Ra på 90+, noe som betyr at den har en høy fargegjengivelse. 27 står for Kelvin, som vil si at den har en fargetemperatur på 2700 K. Men hva vil egentlig dette si? Dette er de viktigste begrepene:

• Kelvin – fargetemperatur
• CRI – fargegjengivelse
• Lumen og Watt

 
Kelvin – fargetemperatur

Kelvin brukes til å beskrive lysets fargetemperatur. Hvilken fargetemperatur vi vil ha, avhenger gjerne av rommets funksjon. En typisk innendørsbelysning, med varmhvite lys ligger vanligvis på 2500-2700 Kelvin. En god arbeidslampe med hvitt lys, kan derimot ligge på opptil 65000 kelvin. Til lyssetting av en stue velger man gjerne et varmt, koselig lys som setter en stemning. Når vi lyssetter bad derimot, er det viktigere med et godt lys som viser mest mulig fargegjengivelse.
 
 
2500-2700 K – En populær pære som gir varmt lys og som fungerer godt hjemme, kan brukes overalt, men ofte til f.eks. stuen eller soverommet. Blir vanligvis betegnet som «varmhvitt» lys.
 
3000 K – Dette er neste trinn på skalaen, og lyset blir derav litt hvitere. Lyset er populært til boliger med strammere design, eller passer bra til enkelte områder av huset, som for eksempel gangen. Lyset er også populært som utelys. Det er et nøytralt, men likevel virkningsfullt lys som egner seg godt til å lyse opp hagen. Det er også et godt valg om man er ute etter å belyse husets fasade.
 
3500 K – Ofte standarden for lysrør. Gir et hvitt og nøytralt lys – passer bra som arbeidslys og blir ofte brukt steder som over kjøkkenbenken eller i en arbeidslampe.
 
4000 K – Gir et skarpt lys som ofte refereres til som «kaldhvitt». Godt lys til arbeid som krever stort fokus.
 
6500 K – Denne fargetemperaturen tilsvarer normalt dagslys. Dette lyset passer sjelden hjemme, da det oppleves som veldig sterilt. I Norge benyttes den ofte til arbeidsbelysning. Sørover i Europa og verden for øvrig benyttes denne fargetemperaturen mer, gjerne fordi man får mer lys ut av kaldere pærer i lumen. Det vil si at den blir mer effektiv. 

Over ser du et eksempel på et rom opplyst med ulik fargetemperatur. Her kommer virkningen av varmt vs. kaldt lys tydelig frem, og man ser hvordan lys kan forvandle et rom.

Her finner du inspirasjon og gode tips for belysning stue.

CRI/Ra – fargegjengivelse

Lyspærer har ulik evne til å gjenskape farge. Fargegjengivelse måles i Ra, og bruker en skala fra 0-100, der 100 er det maksimale potensialet for fargene. Dette tilsvarer en glødelampe eller solen. 

Som illustrasjonen under viser, ser vi at Ra har en stor effekt på fargenes korrekte gjengivelse. I enkelte rom, som f.eks. bad, ønsker man en pære med høyere Ra – slik at man ser seg selv, med hudtoner og sminke i det som tilsvarer dagslys. Sparepærer og standard LED-pærer pleier å ha en Ra på 80. De beste LED-lysene kan ha en Ra-indeks på over 90, som vil si at den nærmer seg gløde- og halogenpærer som kan nå maksimal effekt på 100. 

Bildet over viser den samme badeballen med ulik CRI. Her ser man tydelig forskjellen på fargegjengivelsen på ballen med minst CRI til venstre, til den med maksimal CRI lengst til høyre. Høy CRI gjengir fargene korrekt – slik de er, mens lav CRI gjør fargene blasse.

Hva er Lumen? 

Så, hva er Lumen egentlig? Bruken av Lumen har vokst frem med dagens moderne LED-lyspærer og har på mange måter erstattet bruken av Watt. Men hva er egentlig lumen? Lumen indikerer mengden lys som strømmer ut av lyskilden. Lumen og Watt betyr likevel ikke det samme.

Hva er forskjellen på Watt og Lumen?

Watt handler om lyspærens energiforbruk, mens Lumen handler om mengden lys pæren utstråler.

To pærer kan ha lik effekt i Watt, men forskjellig Lumen. Det vil da handle om at den ene pæren er mer energieffektiv enn den andre. Vi bruker gjerne begrepet lumen per watt for å si hvor energieffektiv pæren er. Watt forteller altså om strømforbruket, og er ikke relevant for lysstyrken i seg selv.

Hvor mange Lumen trenger man?

For å avgjøre hvor mye lys/lumen man trenger, er en god tommelfingerregel at man beregner 100 lumen per kvadratmeter i rommet. Da vil du få et omtrentlig mål på hvor mange lumen rommet trenger. Ikke glem at det er forskjell på hvor mange lumen et rom bør ha. Kjøkkenet og badet trenger mer lys enn stuen eller soverommet, så det kan være til hjelp å legge til noen ekstra lumen der. 

Hvor mange Lumen er dagslys?

Om du ønsker et lys som tilsvarer dagslys bør du se etter antall Kelvin istedenfor Lumen. Kelvin forteller om lysets fargetemperatur. 4000 K-6000 K er den temperaturen som tilsvarer dagslys. 

Hvor mange lumen naturlig dagslys er, avhenger av dagen du måler. En solskinnsdag kan ligge på 100 000 lumen, mens en gråværsdag kan ligge på rundt 1000 lumen. Denne typen måling av hvor mange lumen dagslys er, blir irrelevant for deg som kjøper av lys til et hjem eller lokale. 

Omregning Watt til Lumen

Lumen og Watt er begreper på to ulike mengder, og kan ikke omgjøres. Vi vet at mange likevel ønsker en omregning fra Watt til Lumen. Derfor har vi prøvd å lage en oversikt over hva den gamle Watt-pæren vil tilsvare i Lumen. Under ser du en tabell på hva en glødepære- og en LED-pæres effekt i Watt ofte vil være i Lumen. Dette er et forsøk på en veiledning, ikke en fasit. 

Tips. Som du ser av tabellen er wattstyrken ca en tiendedel av Lumen. Dvs  som en tommelfingerregel for omregning Watt til Lumen kan du gange den gamle glødepæren med 10 og finne hva du trenger i Lumen. (Eks. 40W x 10 = 400Lm)

Levetid

I valget av pære er levetiden en vesentlig faktor for deg som kjøper. Ikke bare fordi det er kjedelig å stadig vekk bytte ut pærene, men fordi det kan spare deg penger. Produktenes levetid kan variere fra 10.000 timer til 50.0000 timer, og det er ofte slik at man får det man betaler for. Dyrere pærer har ofte både flere egenskaper, og høyere levetid. Det er lett å falle for en billig pære som dekker behovet der og da, men på lang sikt kan disse “billige” pærene gi en høyere totalpris enn den litt dyrere – kun på grunn av levetiden. 

Oppsummering: valg av rett pære

Hvilken CRI bør jeg velge? og hvor mange Lumen trenger man egentlig? Dette var en rask innføring i de viktigste elementene du bør tenke over når du skal velge rett pære. Et annet valg er smartpærer som kan kobles opp mot moderne lysstyring.

Valgmulighetene er mange, og det gode med å vite litt om begrepene er at du kan få den belysning som passer deg aller best. Ikke glem at markedet er her for å møte deg og dine behov. En god start er å ta utgangspunkt i rommet du skal belyse, og bygge videre derfra. Om du trenger råd på veien videre, hjelper vi deg gjerne. Lykke til!